Høyre, Frp og de øvrige partiene, med unntak av Arbeiderpartiet, tar etter vår mening feil når de ønsker å fjerne helseforetakene. Vår analyse av norske sykehus støtter Thomas Boe Hornburgs syn i hans kommentar i Aftenposten 1. november: Det er vanskelig å se at mer direkte politiker- styring ved å fjerne helseforetakene, vil gi bedre sykehus. Vi har studert sykehussektoren i sin helhet og konkret sett på ti meget veldrevne sykehus, klinikker og avdelinger i ulike regioner i Norge. Suksessfaktoren er – her som ellers – dyktige ledere som får ro til å utvikle kvalitet og systemer, ikke detaljstyrende politikere.

Innføringen av helseforetaksmodellen ga den klare fordelen at sykehusledelsen kunne arbeide mer langsiktig og få fred fra ivrige politikere. Ofte vektla politikerne andre hensyn enn god og helhetlig sykehusdrift i regionen.

 Jon Morten Melhus, rådgiver og forfatter

 Morten Eriksen-Deinoff,  konsulent, strategi og ledelse

Distriktspolitikk gir dårligere helse

De reelle årsakene til at politikerne ønsker mer direkte politisk styring av sykehusene, er sannsynligvis å tekkes velgerne og helsepersonell som er urolige over endringer i sykehusstrukturen, og frustrasjon over at de ikke kan detaljstyre sykehusene ut fra sine lokale velgeres hensyn, f eks. nedleggelse av en lokal fødeavdeling. Dette til tross for at erfaring

viser at de færreste vil benytte det nærmeste tilbudet dersom de venter en komplisert fødsel, hvis ikke dette er det faglig beste – da reiser de heller litt lenger til den fødeavdelingen med best kvalitet og best fagmiljø.

Også under helseforetaksmodellen ser vi at det kan gå veldig galt når politikerne ønsker direkte styring. Helse Møre og Romsdal fremla i fjor en plan for lokalisering av sykehus i regionen i tråd med det mandatet de er tillagt, nemlig å gi kvalitetsmessig best helse hele fylket sett under ett. Men både lokalpolitikere og rikspolitikere blandet seg inn og overprøvde helseforetaket av lokalpolitiske hensyn. På denne måten forsinket de løsningen som totalt sett ville gitt bedre helse i regionen.

Ingen empiri

Det finnes ingen empiri som tilsier at tettere politisk styring vil gi bedre kvalitetsmessig og økonomisk drift av sykehusene. Kanskje snarere tvert om. Det er større sannsynlighet for at politikere ønsker mer rapportering, vil korrigere mer i den løpende driften, og legger politiske førin- ger som ikke nødvendigvis gir bedre hel- se i et helhetsperspektiv.

I tillegg har de færreste politikere erfa- ring med omstillinger eller økonomisk drift av store virksomheter, og heller in- gen administrativ eller faglig kompe- tanse når det gjelder drift av sykehus og helseforetak. Vi har ikke funnet noen svar hos hverken politikerne eller i deres parti- programmer på hvorfor vi skulle få bedre sykehusdrift med politikere nærmere fø- rersetet.

Tankevekkende tall

Det er vanskelig å se noen driftsmessige årsaker til å fjerne helseforetakene. Føl- gende tall (fra Statistisk sentralbyrå) på hvordan sykehusene har utviklet seg si- den helseforetaksmodellen ble innført i 2002 er tankevekkende.

• Døgnopphold økt med 16 prosent fra 2002 til 2011 ved somatiske sykehus.

• Polikliniske konsultasjoner er økt med 65 prosent fra 2002 til 2011

• Dagbehandlinger er økt med 18 pro- sent fra 2002 til 2011

• Dødeligheten som følge av pasientska- der ved norske sykehus var 62 prosent høyere i 2009 enn i 2011.

• Fristbrudd er redusert fra 16 dager i 2008 til 11 dager til 2011.

Under helseforetaksmodellen har svært eldrevne sykehus som Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Nord-Trøndelag, og en rekke klinikker og avdelinger ved ulike sykehus, skapt gode faglige og effektive miljøer med høy medarbeider- og pasienttilfredshet.

Når sykehus og avdelinger ikke drives bra, har dette etter vår mening mindre med helseforetaksmodellen å gjøre, enn med mangelfull ledelse og mindre kom- petente sykehusstyrer.

Helsevesen i verdenstoppen

Trass i mange mediers og politikeres svartmaling av norske sykehus, er vårt helsevesen i verdenstoppen. En del me- dier er i overkant krisemaksimerende omkring forholdene i norske sykehus, men det finnes selvsagt forbedringsmuligheter.

Det som etter vår mening har skapt problemer for gjennomføringen av fusjons- prosessen ved Oslo universitetssykehus er nettopp at politikerne, i form av helse- ministeren og departementet, har vært for tett på ballen og gitt føringer i form av høyere tempo og mindre økonomiske ressurser til omstillingsprosessen enn helseforetaket selv anbefalte.

Et svært interessant moment i 22. juli- kommisjonens rapport er kritikken av offentlige etaters ledelse, hvor detaljert målstyring og rapportering er viktigere enn at faglig dyktige medarbeidere får ut- ført jobben. Når det gjelder politikernes innspill om sykehussektoren og helseforetakene, ser det ut til at de fleste politikere allerede har glemt advarslene fra Gjørv- kommisjonen. Det er ikke mer detaljert, men mindre politisk målstyring som gir oss bedre helsevesen.

To alternativer

Politikere har to muligheter:

1. De kan enten gi gode ledere ro til å gjennomføre den nødvendige effektiviseringen og kvalitative utviklingen av norske sykehus.

2. Eller de kan detaljstyre slik at denne utviklingen ikke får gå sin gang. Konsekvensen av kortsiktig og lokalpolitisk drevet sykehuspolitikk blir å bevilge enda mer penger. Mer penger kan kompensere dårligere drift.

Vi trenger færre detaljstyrende og stemmesankende politikere for å utvikle norsk helsevesen. Vi trenger flere gode sykehus- ledere med mulighet til å lede og involvere sine medarbeidere i kontinuerlige og langsiktige utviklingsprosesser for å gi oss stadig bedre helse.

I de meget veldrevne sykehus og klinikker vi har observert, ser vi begeistrede medarbeidere og pasienter som blir be- handlet med omsorg og kvalitet. Disse lederne og organisasjonen har lykkes fordi de har fått tid og ro over tid til å bygge gode kulturer, blant annet i ly av helse-foretakene.

Gode ledere gir gode sykehus.