Arbeidet med visjonen og misjon skaper energi og driv – ikke visjonen og misjonen i seg selv
En visjon er ment å beskrive et attraktivt fremtidsbilde for dem visjonen er skrevet for – noe å strekke seg mot som gir en mer attraktiv arbeidshverdag. Arbeidet med visjonen skaper energi og driv – ikke visjonen i seg selv
En rask runde på internett avdekker at to av de 7 største sportskjedene i landet kommuniserer på nettsiden hva som er deres visjon. Sport1 sier ”Vi skal få det norske folk til å orke mer”. Visjonen til Gresvig konsernet er ”Norges beste kjedehus for faghandelskjeder” med misjonen ”Vi inspirerer til fritidsopplevelser og livskvalitet”. Betyr det at de øvrige kjedene ikke har noen visjon i det hele tatt? Kanskje – eller de har en visjon som kan være uttrykt internt i kjeden og blir ansett å ikke være relevant for allmennheten. Her er vi ved en visjons kjerne: Når vi betrakter ordlyden i visjonen er det nødvendig samtidig å reflektere over hvem den er skrevet for. Visjoner vi finner på nettsiden kan vi anta er skrevet for at kunder, leverandører, samarbeidspartnere og investorer også skal lese den. Ønsket er trolig å etterlate et fordelaktig inntrykk av edle hensikter med forretningsdriften – gjerne et inntrykk av positive samfunnsmessige effekter uttrykt i en misjon i tillegg. Slike visjoner vil noen snarere si er et motto eller et slagord og avslører at visjonen er ment å være et ledd i markedsføringen. Men egner ordlyden på en visjon vi finner på nettsider og i markedsmateriell seg som drivkraft for lederne og medarbeidere i bedriften? Trolig bare i svært begrenset grad.
Visjonsarbeidet er et dugnadsløft
En visjon er ment å beskrive et attraktivt fremtidsbilde for dem visjonen er skrevet for – noe å strekke seg mot og oppnå for egen del. Skaperne av visjonen håper på en positiv effekt av det skrevne ord. Dersom man støtter seg til internasjonal litteratur når man skal finne ut hva som er god fremgangsmåte for å forfatte en slik visjon, uttrykker litteraturen at det er lederens oppgave. I ikke-skandinaviske kulturer forventer medarbeiderne at lederen alene skal ha forutsetninger for å stake ut retningen for bedriften og formidle dette til resten av organisasjonen. Det er ham eller hennes rettighet og plikt i en rekke andre land. Slik er det ikke i Norge. Skal en visjon skape en ønsket effekt i et norsk selskap skal utarbeidelsen av visjonen involvere medarbeidere og mellomledere både i drøftelsene for hva som skal være premissgiverne for ordlyden, selve ordlyden og for all del hvilke konsekvenser den enkelte leder og medarbeider vil ta av visjonen. Utfordringen for lederne er å uttrykke føringene slik at drøftelsene styres inn på rett spor og blir formålstjenelige.
Arbeidet med visjonen skaper energi og driv – ikke visjonen i seg selv
Altfor ofte ser vi at forfatterne av visjonen har for stor tro på hvilke effekter det skrevne ord kan ha på mottakeren. Her blir de som regel skuffet. De færreste er i stand til å bli oppildnet av fem-seks ord selv om de er aldre så velvalgte. Imidlertid er selve framgangsmåten for å skape og formidle en visjon mer viktig enn ordlyden på visjonen. Drøftelsene, synspunktene, meningsutvekslingene, innsigelsene og frustrasjonen underveis i prosessen er det som egentlig skaper drivkraften i visjonen. Og alle i organisasjonen bør engasjeres. Involveringen gir innhold i det aller viktigste i prosessen med å skape en visjon, nemlig: Hvordan vil jeg at visjonen skal prege min arbeidshverdag? Hvordan vil jeg endre mine arbeidsvaner og atferd? Hvilke prioriteringer skal jeg gjøre i arbeidshverdagen? Hva skal prege samarbeidet, beslutningsprosessen og kommunikasjonen med kundene? Hva skal være vår lederstil? Hvilke visuelle uttrykk skal prege butikklokalene?
Et god prosess for å utarbeide visjonen skaper energi i organisasjonen – ledere og medarbeidere lar seg drive av visjonen. Visjonsarbeid er ferskvare. Prosessen med å revidere visjonen må trolig gjentas innen det har gått to til tre år. En godt innarbeidet visjon som etterleves er et sterkt styringsverktøy. Er du fornøyd med hvordan visjonen hos deg preger deg og dine kollegers arbeidshverdag?