Hvorfor sykt negative til gode sykehus?

Av forfatterne Morten Eriksen-Deinoff og Jon Morten Melhus

Helsetjenesteaksjonen, representert ved allmennlege Kjetil Karlsen og professor Marit Kirkevold (K-K) hevder i VG 8. mai at telle- og rapporteringstyranniet og et viltvoksende helsebyråkrati fører til at pasientbehandlingen blir lidende.
De kritiserer vår bok ”Sykt bra – resepten på friske sykehus”, hvor vi presenterer hvordan ni meget suksessrike sykehus, klinikker og avdelinger leverer gode resultater, god pasientsikkerhet og gode arbeidsdager for medarbeiderne – innenfor akkurat de samme «umulige» rammebetingelsene Helsetjenesteaksjonen kjemper mot.
Det er selvsagt positivt at Helsetjenesteaksjonen forsøker å redusere byråkrati og endre eksterne rammebetingelser. Men vi hevder at dette ikke vil løse sykehusenes utfordringer. De må løses internt.
La oss besvare tre feilaktige påstander i K-K-innlegget:
1.
Karlsen/Kirkevold spør retorisk ”Viser det at man finner noe sykt bra, at intet er sykt dårlig?” Vi påstår overhodet ikke at alt er bra i norsk sykehusvesen, tvert i mot. Vårt mål har vært å finne ut hva de dyktige gjør, til inspirasjon for de som som sliter. Det er ikke forfatterne av boka som forteller hva som er løsningen for å drive gode sykehus til glede for pasienter, pårørende og medarbeidere, men Karlsens og Kirkevolds egne kolleger. Når de ni lederne i vår bok lykkes under de samme eksterne rammebetingelsene som Helsetjenesteaksjonen sier er ulevelig, mener vi det viser at løsning for bedre sykehus ligger internt, ikke i de eksterne rammebetingelse. (La oss understreke at denne boken handler om sykehus, og vi har ingen synspunkter på situasjonen hos fastleger eller private legesentra.)
2.
Karlsen og Kirkevold hevder at ”enkelte lokal solskinnshistorier” i vår bok ikke kan ansees som bevis på at styringssystemene fungerer. Vi har funnet ni sykehusvirksomheter som definitivt er noe mer enn «enkelte lokale solskinnshistorier». Blant de ni lederne finner vi både Årets sykehusleder for 2012 og den som fikk Legeforeningens Lederpris for 2012, og flere sykehus som rangeres meget høyt på Samdatas målinger. Alle lederne ved virksomhetene vi har presentert i boken, tar seg tid til å drive forbilledlig involverende ledelse etter de prinsippene som gjelder for all ledelse av kunnskapsbedrifter, det som i lærebøkene betegnes som transformasjonsledelse, og som gir økt pasientsikkerhet og gode hverdager for ansatte ved alle sykehusvirksomheter. Disse gode sykehusene kjennetegnes av en positiv og inkluderende kultur hvor medarbeiderne er opptatt av å hjelpe hverandre, også på tvers av klinikker og avdelinger. De mellommenneskelige relasjonene har høy prioritet i disse organisasjonene, med stor grad av involvering, delegering, tillit og respekt. Vi mener dette er meget interessante og inspirerende eksempler til etterfølgelse for alle sykehus som har utfordringer.

3.
K-K spør, igjen retorisk, antar vi: «Hadde den samvittighetsfulle overlegen Øystein Stubhaug misforstått da han sa opp stillingen som avdelingsleder ved sykehuset i Gjøvik i frustrasjon over et økende byråkrati der ansatte ikke blir hørt?» Når overlege Stubhaug og andre meningsberettigede ikke blir lyttet til, har det lite med byråkrati og eksterne rammebetingelser å gjøre, men med ledere som ikke involverer medarbeideren til medbestemmelse. Dermed understreker dette igjen vårt poeng om at sykehus i mindre grad forbedres gjennom endrede eksterne rammebetingelser enn av hvordan det drives internt. Lederen kan ikke være bare administrator, eller bare fagperson, til det er ledelse altfor viktig. En god sykehusleder kjennetegnes ved sammen med medarbeiderne å etablere et optimistisk fremtidsbilde, han eller hun involverer, diskuterer åpent og har reelle dialoger – ut fra holdningen: Det er ingen andre enn oss her som kan løse dette, som har den nødvendige kunnskap og innsikten. Og en god leder er en god rollemodell som skaper stolthet og motivasjon, har omtanke for medarbeiderne og stimulerer til deres utvikling. Vi tror både Karlsen, Kirkevold og Stubhaug ville satt stor pris på og kunnet bruke mye tid på pasientene ved å kunne arbeide under slike ledere – under akkurat de samme rammebetingelsene de klager over.

Dessverre kan det se ut til at mange ansatte i norsk sykehussektor ikke har vært utsatt for god ledelse og dermed ikke vet hva dette innebærer for sykehuset, pasientene og medarbeiderne. Derfor har vi skrevet «Sykt bra», slik at flere ledere og medarbeidere kan bli inspirert til å arbeide mer hensiktsmessig sammen i norske sykehus.